Genmodifisert ku produserer insulin

Forskere har klart å genmodifisere ei ku i Brasil til å produsere humant insulin i melka. Dette er et gjennombrudd i forskningen på diabetesbehandling. Resultatet kan bli mer tilgjengelig og mindre kostbar behandling og kan avhjelpe problemene med mangel på insulin og de økonomiske byrdene forbundet med behandlingen. Potensialet er enormt fordi hvis en lykkes med et innhold på 1 gram insulin pr. liter melk tilsvarer det 28 818 enheter av insulin siden en vanlig enhet insulin bare er 0,0347 milligram. Teoretisk kan da en 100-kyrs besetning forsyne hele USA med insulin.

www.nypost.com (New York Post)

Vi mister viktige tarmbakterier fra storfe

For en del år siden ble det påvist at noen tarmbakterier fra storfe var vanlig å finne i tarmfloraen hos mennesker. Disse viktige tarmbakteriene antas å ha blitt overført til menneskene i forbindelse med domestiseringen av storfe for tusenvis av år siden. Nå viser ny forskning at disse bakteriene er i ferd med å forsvinne hos mennesker og da særlig blant de som lever i industrialiserte land.

Dairy Science Weekly (ADSA)

Bruken av kjøttfesæd på melkebrukene øker i USA

Gode priser på krysningskalver gjør at amerikanske melkeprodusenter reduserer kvigeoppdrettet og bruker mer og mer kjøttfesæd i besetningen. Mens melkeprisen holder seg lav er det høye kjøttpriser og stor etterspørsel etter krysningskalver som holder økonomien oppe. Det oppnås nå priser på 900 til 1 000 US dollar (ca. NOK 9 900 til 10 900) for en krysningskalv. 84 prosent av alle kjøttfesæddoser i USA går nå til melkebrukene og i antall doser passerte kjøttfesæd konvensjonelle doser med sæd av melkekuraser. Det er kun kjønnsseparert sæd av melkekuraser som det brukes flere doser av enn kjøttfesæd. Kjønnsseparert sæd av melkekuraser utgjorde i 2023 hele 34 prosent av alle sæddoser brukt til storfe i USA.

www.farmerprogress.com

Anbefaler ikke antibiotika til kalver med diaré

Kvægfagdyrlæge Lene Agerskov oppfordrer i Kvæg til å slutte å behandle diare på kalver med antibiotika. Hun argumenterer med at antibiotika er en ytterligere belastning på et allerede hardt presset tarmsystem. Hun anbefaler at kalver med diaré heller gis råmelk eller overgangsmelk som inneholder mer energi enn vanlig søtmelk og melkeerstatninger. Selv om kalvene ikke lenger kan absorbere antistoffer gjennom tarmen vil antistoffene ha en positiv virking lokal tarmen. I tillegg bør det gis elektrolytter for å gjenopprette væskebalansen. Lene Agerskov anbefaler også at det gis smertestillende behandling.

Kvæg 1/2024

Storfe i USA smittet med fugleinfluensa

En mystisk sjukdom på melkekyr som rammet besetninger i New Mexico og Michigan har blitt diagnostisert som influensa A. Det er slått fast at det er det samme smittsomme influensaviruset som har rammet fjørfe i USA de siste to årene. Kyrne antas å ha blitt smittet av infisert fugl, og opprinnelig så det ikke ut til at smitten ble overført til andre kyr i besetningen. Nå har USDA gått ut med at denne muligheten ikke kan utelukkes og oppfordrer bønder og veterinærer til gode smittevernrutiner. Det har også vært ett tilfelle der et menneske ble smittet med fugleinfluensavirus etter kontakt med smittet ku.

Dairy Science Weekly (ADSA)

Hva mener folk om dyrevelferd?

I forbindelse med prosjektet GoodAnimal (God dyrevelferd for bærekraftig fremtid) gjennomførte forskere i Ruralis et folkepanel, med en gruppe innbyggere fra Trondheim og fem andre nærliggende kommuner. Disse hadde ulik alder, utdanning, yrke og bosted. Deltagerne ble enig om følgende prinsipp for dyrevelferd i landbruket:

1. Dyrevelferd handler om velferd fra dyrets perspektiv

2. Mennesker bestemmer ikke over, men passer på (overvåker) dyr

3. Det er viktig at hver enkel art respekteres for sitt behov for trivsel

4. Det må tilrettelegges for mest mulig naturlig atferd der det er forsvarlig

5. Antallet dyr i en husdyrproduksjon bør ikke være høyere enn at dyrenes naturlige atferd opprettholdes og ikke bidrar til unødvendig stress, skader og sykdom på individuelt nivå

6. Nødvendig omsorg for dyr i landbruket må sikres - deres behov for omsorg må dekkes tilstrekkelig

7. Dyret må få oppleve frihet og selvstendighet

8. God oppfølging ved sykdom

www.ruralis.no

Faktorer som påvirker råmelk

Prosessor Sabine Mann ved Cornell University har gått gjennom forskningslitteraturen om hva som påvirker råmelksmengde og kvalitet. Det er mye data som understøtter at lengre sinperiode øker råmelksproduksjonen. Men så lenge sinperioden er over 30 dager er det ingen forskjell på kvaliteten. Utenom sinperiodens lengde er fôring i denne perioden viktig for råmelksproduksjonen. Moderate mengder stivelse i siste del av sinperioden stimulerer produksjonen. Mer protein i fôret ser ikke ut til å påvirke hverken mengde eller kvalitet på råmelka. Kyr som kalver andre gang er de som typisk gir mest råmelk. Det ble understreket også at selv om råmelken fra førstekalvere er litt forskjellig fra råmelken til kyrne er den ikke nødvendigvis av dårlig kvalitet. Uansett laktasjonsnummer anbefalte Mann alltid å teste råmelkskvaliteten.

www.hoards.com (Hoard`s Dairyman

Godkjent at yoghurt reduserer risiko for diabetes 2

USA har nå FDA (US Food and Drug Administration) godkjent at produsentene av yoghurt kan markedsføre at yoghurt kan redusere risikoen for diabetes 2. Godkjenningen skjer på bakgrunn av en undersøkelse fra 2017 som viste at yoghurt reduserte risikoen for at voksne utvikler diabetes 2 med 14 prosent og en gjennomgang av forskningsstudier på både mennesker og dyr i 2022.

Dairy Science Weekly (ADSA)

Krav om gummibelagt gulv på oppsamlingsplass

Fra 1/7 i år er det i praksis et krav i Danmark at må få lagt gummimatter som kan monteres på gulvet på oppsamlingsplassen. En utfordringer er at møkkskrapa kan rive opp gummien hvis det blir en kant fra betongen og opp på gummien i overgangen til det gummibelagte gulvet. For å unngå dette bør det monteres en kunststoff- eller gummikant på skraperbladet. Bakgrunnen for bestemmelsen er å gi kyrne et sklisikkert underlag.

LDM nyt 2/2024

Sverige frykter ny type blåtunge

I fjor forårsaket en ny serotype av blåtungevirus (BTV-3) et alvorlig utbrudd i Nederland. Foreløpig finnes det ingen vaksine mot denne serotypen, men en håper det skal være på plass inn 6 – 12 måneder. Sjefsveterinær ved Statens Veterinärmedicinske Anstalt (SVA) i Sverige, Erika Chenais, uttaler til Husdjur at det er stor sjanse for at sjukdommen når Sverige i 2024 eller 2025. Beredskapen i Sverige består av klinisk overvåking og tankmelkprøver. Blåtunge spres med en spesiell type knott og de senere år har det blitt rapportert ytterligere en virussjukdom i sørlig Europa som spres med samme knott (epizootisk hemorragisk sjukdom – EHS). Denne sjukdommen har lignende symptomer som blåtunge.

www.husdjur.se (Husdjur)

Faktorer som påvirker halthet

En kanadisk forskergruppe har gått gjennom en rekke nyere undersøkelser om halthet hos melkekyr. De så blant annet på hvilke faktorer i det fysiske miljøet som påvirker forekomsten av halthet.

Kvæg 2/2024

Jordbruket kuttet nesten 50 prosent mer enn resten av Norge til sammen

Ifølge miljøstatus.no har norsk landbruk kuttet sine CO₂-utslipp med 6,8 prosent siden 1990. Tilsvarende for hele Norge i samme perioden er 4,6 prosent reduksjon. Norsk landbruk har med andre ord kuttet 47,8 prosent mer enn hele Norge har gjort. Til sammenligning har transportsektoren i Norge økt sine utslipp med 29 prosent siden 1990 og olje- og gassutvinningen med 48 prosent i samme perioden.

Nyhetsbrev fra Kirsti Winnberg, sivilagronom og fritidsinfluencer på kunnskapomkua på Instagram

Ny sjukdom rykker nærmere

Epizootisk hemoragi er en virussjukdom som spres med knott slik som Bluetongue. Klimaendringer har gjort at den har spredt seg fra Afrika til middelhavsområdet og er påvist i Frankrike, Italia og Portugal. Sjukdommen rammer drøvtyggere og hos storfe er symptomene feber, appetittsvikt, halthet og pusteproblemer. Sjukdommen er dødelig i mindre enn 1 prosent av tilfellene.

LDM nyt 2/2024